Barn og migrene

^{Av Anne Mette Larsen}

I hver skoleklasse er det i snitt ett til to barn som har migrene

Denne uken er mer enn 800 000 barn og unge i gang med skolestart. Av disse lever rundt 100 000 med migrene. Det betyr at det i hvert klasserom i snitt sitter ett til to barn eller unge med sykdommen.

Samtidig er kunnskapen om migrene fortsatt lav – både i befolkningen generelt, i helsevesenet og i skolen.

Migrene hos barn arter seg dessuten litt annerledes enn hos voksne. Det gjør sykdommen enda vanskeligere å oppdage og forstå – i det som allerede regnes som en svært kompleks, sammensatt og uforutsigbar sykdom.

Hva er migrene?
Migrene er en hjernesykdom. Den kan også bli omtalt som en nevrologisk sykdom eller hodepinesykdom. Migrene rammer både gutter og jenter, og sykdommen er påvist hos barn helt ned i toårsalderen.

Sykdommen opptrer i en syklus med anfall som for barn varer normalt fra 2 til 72 timer, etterfulgt av en mellomfase hvor barnet er tilnærmet frisk, eller føler seg langt bedre – før neste anfall dukker opp. Ofte er det anfallene som omtales som «migrenen», men barnet har sykdommen hele tiden – også i mellomfasene.

Lav kunnskap
Inkluderer vi voksne, lever så mange som rundt 900 000 nordmenn med migrene. Av disse har cirka 100 000 kronisk migrene. Det vil si 15 eller flere dager i måneden med hodepine, hvor minst åtte er med migrene.

Likevel har to større undersøkelser gjennomført de siste årene vist at kunnskapen om sykdommen er lav – ikke bare i befolkningen, men også blant helsepersonell.

Når vi spør hva folk vet om migrene, svarer de aller fleste litt spørrende: litt mer hodepine enn vanlig hodepine?

Det overrasker derfor de fleste at:

• selv om migrene er en hjernesykdom, rammer den hele kroppen – ikke bare hjernen eller hodet.
• det er mulig å ha migrene og migreneanfall uten hodepine.
• migrene kan gi nær 40 ulike symptomer, og at det ikke er uvanlig at en person opplever syv-åtte av disse eller flere i løpet av ett og samme anfall.
• det finnes ulike typer migrene.
• ingen migrene er lik. Sykdommen arter seg ulikt fra person til person, kan variere fra anfall til anfall, og kan også endre seg betydelig gjennom livet.
• det per i dag ikke finnes en kur for sykdommen.
  
  

Migrenepasienter må ofte gjennom lange diagnoseprosesser. Det skyldes blant annet manglende kunnskap og et manglende helhetlig fokus, men også at flere av symptomene ved migrene kan ligne på symptomer ved andre nevrologiske sykdommer. Mange må derfor gjennom en elimineringsprosess før riktig diagnose kan stilles.

Like krevende kan det være å finne riktig behandling. Den består vanligvis av en kombinasjon av forebyggende behandling og anfallsmedisiner. Siden migrene arter seg forskjellig fra person til person, må ulike medisiner ofte prøves ut før man finner det som gir best effekt. En behandling som har god effekt for én person, kan ha liten eller ingen effekt for en annen.

Migrene hos barn
Hos barn kan det være enda vanskeligere å stille riktig diagnose. Når sykdommen viser seg for første gang, kan symptomene lett forveksles med omgangssyke, influensa eller andre vanlige sykdommer hos barn.

Hodepinen er oftere tosidig enn ensidig, og kan sitte i hele hodet eller i pannen, ikke bare på sidene. Anfallene er gjerne kortere enn hos voksne, men kan vare opp til 72 timer.

Magesmerter, urolige mage, kvalme og oppkast kan være vanlig, og anfall kan skje uten hodepine. Dersom barnet får hodepine, kan den komme plutselig. Anfallene kan dessuten opptre i et mer fast og tydelig mønster.

Migrene kan debutere helt ned i toårsalderen. Samtidig har både foreldre, barnehage, skole og helsepersonell generelt begrenset kunnskap om sykdommen.

De yngste barna vil naturlig nok også ha vanskeligere for å beskrive hva som kjennes annerledes når et anfall oppstår.

Til sammen kan dette gjøre det ekstra krevende å oppdage sykdommen og stille riktig diagnose.

Hvorfor får barn migrene?
Migrene har en sterk genetisk komponent. Arv regnes som en viktig forklaring, og det er anslått at opp mot 60 prosent av migrenetilfellene kan være genetisk betinget.¹

Det betyr likevel ikke at det må finnes kjente tilfeller av migrene i familien for at et barn skal få sykdommen. Barnet kan være den første som får diagnosen.

Samtidig er det viktig å vite at genetisk arv betyr ikke automatisk at migrene bryter ut. Gener påvirkes av miljø, livsstil og andre faktorer – påvirkninger som kan føre til at gener «slås av og på». Barn kan altså ha en disposisjon uten at sykdommen nødvendigvis utvikler seg. Genene må aktiveres på ett eller annet vis.

Genetikk forklarer ikke alt. Vi vet også at migrene kan oppstå etter en skade eller annen sykdom – hos personer som ikke har hatt tydelige tegn på migrene tidligere.

Her dukker begrepet komorbiditet opp. Det betyr at en person har flere tilstander eller sykdommer samtidig, og at de kan påvirke hverandre, og det er her vi ikke sjelden møter et klassisk migreneproblem: sammenhengen er ofte toveis, og ikke alltid lett å tolke.

• Var det en skade, sykdom eller tilstand som utløste migrenen?
• Eller var migrenen allerede tilstede, og ble forverret av belastningen?
• Eller påvirker migrenen den andre tilstanden – slik at man havner i en vond sirkel?
  
  

Det kan altså finnes andre sykdommer, tilstander eller påvirkninger som bidrar til å utløse eller forverre migrenen. Dette er forhold som lett kan bli oversett.

I kurset vårt går vi nærmere inn på ulike tilstander og faktorer som kan påvirke migrene – og hvorfor det er viktig å forsøke å se hele bildet.

Mange med migrene – både barn, unge og voksne – opplever at behandlingen raskt dreier seg om migrenemedisiner, uten at det nødvendigvis spørres like grundig om søvn, kosthold, stress, fysisk aktivitet eller andre deler av hverdagen. Det blir heller ikke alltid undersøkt om andre sykdommer, tilstander eller miljøfaktorer kan påvirke migrenen.

Migrene involverer flere systemer i kroppen. Derfor kan en helhetlig og tverrfaglig tilnærming være særlig viktig når et barn har hyppige anfall og er sterkt preget av sykdommen.

Hva kan gjøres i hverdagen og i skolen?
Å leve bedre med migrene handler mye om kunnskap, oppmerksomhet og forståelse. I tillegg kan små og enkle grep bidra til å forebygge noen anfall eller gjøre situasjonen lettere når et anfall først oppstår.

Det trenger ikke være komplisert. Ofte kan det være nok å starte med to eller tre konkrete tiltak som foreldre og skole blir enige om, og så justere underveis ut fra hva som fungerer for akkurat dette barnet.

Første steg er at skolen får vite at barnet har migrene – og hvordan sykdommen arter seg hos nettopp dette barnet. Deretter er kunnskap viktig. Jo mer både foreldre, lærere, SFO og andre voksne rundt barnet vet om migrene, desto lettere er det å forstå symptomene, oppdage et anfall tidlig og finne gode løsninger i hverdagen.

Vi har derfor laget en egen, gratis guide om migrene i skolen. Der finner du grunnleggende informasjon om migrene hos barn, sammen med en rekke enkle og praktiske tips for både hjemmet og skolehverdagen.

Små justeringer kan noen ganger gjøre en stor forskjell – og det viktigste er å finne frem til det som fungerer for det enkelte barnet. 

^{1) Flere kilder, inkludert The Migraine Trust, kvalitetssikret av et panel av eksperter.
Foto: Barnehender: Canva.com.}