Dette vil overraske deg om migrene

^{Av Anne Mette Larsen}

Før jeg fikk mitt første migreneanfall, trodde jeg at migrene var som en vanlig hodepine – «bare» sterkere. Senere, da jeg begynte å jobbe med ulike prosjekter innen folkehelse, ble jeg nysgjerrig på hva andre som ikke lever med sykdommen faktisk tenker at migrene er.

I arbeidet med «Bedre migrene» intervjuet jeg personer både med og uten sykdommen. Svarene fra dem uten migrenediagnose lignet ofte på hverandre: Litt mer hodepine enn vanlig hodepine. Noen slags anfall – men de varer så ikke lenge og kommer ikke så ofte. Jeg tror kvalme og svimmelhet er vanlig.

Kunnskapen om migrene er lav – ikke bare i befolkningen generelt, men også blant helsepersonell. Dette til tross for at rundt 900 000¹ i Norge lever med migrene. Av disse har over 100 000 kronisk migrene, som betyr 15 eller flere dager med hodepine per måned, hvor minst åtte av dagene er med migrene.

Gjør du et nettsøk på «migrene» dukker det riktig nok opp mye informasjon. Det meste handler om det grunnleggende: hva migrene er, hvordan et migreneanfall kan arte seg, hvilke typer som finnes og hvilke behandlinger som brukes. Alt dette er viktig.

Samtidig er migrene så mye mer, og vi mangler et fokus som går dypere – og en forståelse av sykdommen som er mer helhetlig og tverrfaglig.

I vårt digitale kurs Bedre migrene utforsker vi hele sykdomsbildet, og alle faktorer som kan påvirke sykdommen.

Men også uten å gå så dypt finnes det flere sider ved migrene som overrasker mange. Her er noen av dem:

Migrene uten hodepine

Selv om migrene tilhører kategorien primære hodepinesykdommer, og hodepine er det mest kjente symptomet, er det fullt mulig å ha migrene uten hodepine.

Noen har migrenetyper der hodepine ikke er det fremtredende symptomet. Andre kan oppleve at anfallet stopper før det når hodepinefasen. Resultatet er at man fortsatt har migrene – men uten selve hodesmerten, men andre symptomer.

Mer enn hodepine

Det vil overraske mange – inkludert enkelte helsepersonell – at migrene kan gi et stort antall symptomer. Det er ikke uvanlig å ha flere symptomer samtidig under et anfall.

Kvalme, svimmelhet, lys- og lydsensitivitet, synsforstyrrelser, hjernetåke, utmattelse og konsentrasjonsvansker er bare noen, og kanskje de mest kjente symptomene. De mer alvorlige er forbigående pareser, talevansker, kognitiv svikt og vertigo. Likevel ikke hele «listen».

For mange er det summen av symptomene som gjør sykdommen så krevende.

Én person med sykdommen har den hele tiden

Migrene er ikke bare noe man har når anfallet kommer. Sykdommen eksisterer hele tiden og beveger seg i en syklus, der anfall etterfølges av en mellomfase før neste anfall.

Hvordan man fungerer mellom anfall varierer mye. Noen føler seg helt friske, mens andre lever med en vedvarende «hangoverfølelse», redusert energi eller nedsatt funksjonsevne frem til neste anfall.

Likevel er det ofte selve anfallene som omtales som «migrenen».

Migrene påvirker hele kroppen

Migrene omtales ofte som en hjerne- eller hodepinesykdom, men påvirker langt mer enn hodet.

Ingen systemer eller organer i kroppen jobber isolert. Ved migrene er både nervesystem, hormoner, blodårer, energiomsetning, biokjemi og mer involvert. 

Derfor påvirker og oppleves sykdommen i hele kroppen.

Hos barn arter sykdommen seg litt annerledes

Migrene hos barn ser ofte annerledes ut enn hos voksne. Hodepinen er oftere tosidig og kan sitte i hele hodet eller pannen, ikke bare på én side.

Anfallene er gjerne kortere, men kan vare lenge. Magesmerter, kvalme og oppkast er vanlig, og noen barn har anfall uten hodepine. Migrene kan debutere allerede i tidlig barnealder, og blir ikke sjelden mistolket som for eksempel magevirus eller andre plager.

Det gjør kunnskap ekstra viktig – både hjemme, på skolen og i helsevesenet.

Ingen migrene er lik

Migrene finnes i flere varianter og kan arte seg svært forskjellig fra person til person – og fra anfall til anfall.

De to hovedgruppene er migrene uten aura og migrene med aura. I tillegg finnes flere undergrupper med egne kjennetegn og symptomer. Noen er sjeldne og mer krevende å diagnostisere.

Kanskje det mest merkelige symptomet av alle

Migrene kan som nevnt gi mange uvanlige symptomer. Noen kjenner vi godt – andre er mer sjeldne og langt mindre kjent.

Et eksempel er fantomlukter – å kjenne lukt som ikke er der. Men kanskje det mest spesielle er Alice i Eventyrland-syndrom, der ting kan oppleves som større, mindre, nærmere eller lengre unna enn de faktisk er. Et synsbedrag som påvirker hvordan du opplever din egen kropp og omgivelsene rundt deg.

Langvarige og hyppige anfall

Mange tror et migreneanfall varer en time eller to, og så går det over. I virkeligheten kan et anfall vare opptil 72 timer.

Hos noen kan det vare enda lenger, slik som ved eksempelvis MUMS – en sjelden type migrene – og status migrene, der anfallet henger seg opp og fortsetter i mer enn tre døgn. For personer med hyppig eller kronisk migrene kan dette bety at store deler av måneden påvirkes av sykdommen. I løpet av et år, er det ikke uvanlig at en med kronisk migrene kan oppsummere alle sine anfallsdager til å utgjøre et halvår eller mer.

Smerte på nivå med fødsel

En kjent smerteskala – The McGill Pain Scale² – som benyttes over hele verden – går fra 0 (ingen smerte) til 50. Kronisk migrene ligger på nivå 29. Til sammenligning ligger en spenningshodepine på 11, mens en naturlig fødsel ligger på 32. 

I tillegg har den med migrene flere andre svært ubehagelige symptomer parallelt med smerten. Når dette gjentar seg uke etter uke, sier det seg selv at belastningen blir stor – både fysisk og mentalt.

Ingen kur – men gode muligheter for betydelig bedring

I dag finnes det ingen kur som fjerner migrene fullstendig. Men det finnes gode muligheter for betydelig bedring.

Mange kan få færre anfall, mildere anfall, mindre smerte og en bedre livskvalitet gjennom riktig kombinasjon av kunnskap, medikamentell behandling, ikke-medikamentell behandling, forebygging og praktiske tiltak.

For mange handler det ikke om å vente på en kur – men om å få livet tilbake bit for bit.

<sup>1) Beregninger gjort av NTNU.

2) Utviklet av Ronald Melzack og Warren Torgerson ved McGill University, Canada, i 1971. Basert på et spørreskjema som tar for seg tre områder: sensorisk, affektiv (emosjonell/følelsesmessig) og evaluerende ved hjelp av en liste med beskrivende ord. En norsk utgave finnes oversatt av Liv Inger Strand, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Seksjon for fysioterapivitenskap, Universitetet i Bergen.

Foto/illustrasjon: Canva.com</sup>