Hva kjennetegner de som ikke har hodepine

^{Av Anne Mette Larsen}

Jeg fikk mitt første migreneanfall i godt voksen alder. Før det kan jeg ikke huske å ha hatt hodepine noen gang – med unntak de tre-fire gangene jeg har hatt en skikkelig influensa.

Migrene er riktignok langt mer enn en kraftig pulserende hodepine. Det er også mulig å ha migrene uten hodepine. Likevel er de for de fleste med migrene nettopp hodepinen som er det mest fremtredende symptomet – og derfor også det mest kjente.

Før mitt første anfall har jeg alltid vært svært takknemlig for at jeg ikke har vært plaget av verken hodepine eller migrene. Jeg har på nært hold flere ganger sett slektninger, venner og kollegaer som plutselig – på en reise, arbeidsdag eller under et besøk – får de merkeligste aurasymptomer og svært tøffe anfall.

Ikke minst har jeg sett fortvilelsen når noen langt inne på påskefjellet eller på jobbreise i utlandet oppdager at anfallsmedisinene ble liggende hjemme. Medisinene som i beste fall kan stanse et anfall før det når den mest smertefulle fasen, eller i det minste dempe noe av smerten og ubehaget symptomene bringer med seg.

Hvor mange ganger har jeg ikke hørt – og tenkt selv – hvor deilig det måtte være å slippe alt dette. Å leve et liv uten frykt for neste anfall, uten avlyste planer og uten dager satt på pause av smerte.

Det finnes mennesker som aldri har hatt hodepine

Det finnes faktisk mennesker som aldri har hatt hodepine. 

Den danske legen Isa Amalie Olofson (PhD) som jobber på Danske Hodepinesenter tilhørende Rikshospitalet i Glostrup – ønsket  å finne ut om de har noe til felles¹. Er det noe spesielt som beskytter dem? Finnes det faktorer som kan forklare hvorfor de aldri får hodepine?

Og kanskje enda mer spennende: Hvis vi forstår hvorfor noen aldri får hodepine, kan det gi ny kunnskap om behandling og lindring for dem som lever med migrene.

Hovedårsaken til migrene tror man er genetisk. Tallene varierer riktig nok fra 30 til 60 prosent, men arv spiller helt klart en betydelig rolle for mange. Dr. Olofson lurte derfor på om svaret kunne ligge i genene.

Nesten alle mennesker har opplevd en eller annen form for hodepine fra tid til annen. Spenningshodepine er kanskje den mest kjente for de fleste. Følelsen av at et stramt bånd har lagt seg rundt hodet, eller at du har på deg en altfor liten hjelm. Noen ganger så stramt at svimmelhet og kvalme følger med – sammen med stiv nakke og ømme skuldre. Ofte utløst av et høyt stressnivå, sorg eller store bekymringer.

De fleste har nok også opplevd hodepine ved kraftig forkjølelse, bihulebettenelse eller influensa. Samtidig kan store arbeidsmengder – selv i perioder der arbeidet gir motivasjon og glede – utløse hodepine. Ikke minst den festen som varte litt for lenge, med litt for mye alkohol.

Hypoteser

Forskning handler ofte om å teste og avkrefte hypoteser – fremfor å finne et edelig svar med én gang. Man skreller bort teorier, undersøker mulige forklaringer og går steg for steg videre.

Dr. Olofssons studie inkluderte 32 975 personer. Av disse hadde 1 362 aldri hatt hodepine – noe som tilsvarer 4,1 prosent av hele gruppen. Kontrollgruppen utgjorde de resterende 31 613 personene.

Hun kombinerte flere studier. Personene uten hodepine ble testet i to kliniske studier – og det ble gjennomført både et befolkningsstudie og i en genetisk undersøkelse. 

Hun fikk avkreftet flere hypoteser. Samtidig fant hun mulige tegn på at beskyttelsen mot hodepine kan ligge i genene hos denne gruppen.

De viktigste kjennetegnene hun fant var:

• De er verken sunnere eller mer velstående enn kontrollgruppen.
• De skilte seg heller ikke ut når det gjaldt utdanning, stillingsprosent, inntekt, mental helse eller BMI.

Det eneste som skilte dem tydelig fra kontrollgruppen var at flertallet var menn (68 prosent), og at de oftere rapporterte jevnlig alkoholbruk (7,8 prosent mot 4,7 prosent i kontrollgruppen).

Dr. Olofson la ikke vekt på deres rapporterte alkoholforbruk, men på kjønnsfordelingen. Dette igjen stemmer godt overens med det vi vet om migrene, hvor omtrent dobbelt så mange kvinner som menn er rammet.

Dr. Olofsson kunne heller ikke finne en høyere smerteterskel hos dem som aldri hadde hatt hodepine. Verken når det gjaldt smerter i ansiktet eller muskelspenninger i nakke og skuldre. Med andre ord: De var ikke mindre følsomme for smerte.

Hun forsøkte til og med å fremprovosere hodepine med nitroglycerin for å teste dette nærmere. Både kontrollgruppen og gruppen som aldri hadde hatt hodepine fikk hodepine med omtrent lik intensitet, og like ofte migrenelignende anfall. Gruppen var altså ikke ute av stand til å få hodepine.

Kanskje kan denne gruppen takke sine gener for at de aldri har hatt hodepine. Dr. Olofsson fant i hvert fall en generisk variasjon – et spesifikt gen som er særlig aktivt i hjernens nerveceller.

Studiet viste med andre ord at de hadde noe genetisk til felles som skilte dem fra kontrollgruppen.

Dr. Olofson og teamet hennes mener funnene gir grunnlag for å studere dette genet og dets funksjon nærmere, for å se om det faktisk kan ha en beskyttende effekt mot hodepine.

Studien kan også åpne for ny forskning på mekanismene bak både dem som aldri får hodepine – og dem som er hardt rammet av hodepine, inkludert migrene.

                                                                           ________________

^{1) Nasjonalt vitensenter for hodepine, Danmark (www.videnomhovedpine.dk). Artikkelen: Genome-wide association study reveals a locus in ADARB2 for complete freedom from headache in Danish Blood Donors (Communications Biology).}

^{Foto: Canva.com}