Migrene og aura

^{Av Anne Mette Larsen}

Jeg husker godt første gangen jeg opplevde aura, men skjønte ikke da hva som skjedde. Jeg satt hjemme i sofakroken med en bok, og var dypt inne i en god historie, da en flue kom inn i synsfeltet. Ikke bare en gang, men slik som irriterende fluer kan være – frem og tilbake – igjen og igjen. Jeg forsøkte et par ganger å veive den bort, men uten at det hjalp. Dette ble så plagsomt at jeg la fra meg boken, og trakk til side gardiner, flyttet på blomsterpotter og andre ting for å finne den plagsomme «fluen». Men ingen flue var å finne… Allikevel dukket den opp så snart jeg plasserte meg på nytt godt inne i sofakroken… 

Kort tid etter fikk jeg mitt første kraftige migreneanfall. «Fluen» var ingen flue, men et signal og symptom – aura. Senere har det blitt enklere å kjenne igjen mine aurasymtomer. Hos meg starter det med små blinkende «stjerneskudd» i synsfeltet, deretter en svært merkbar nummenhet i et ben før pareser sprer seg på en side av kroppen og ansiktet… Selv for én som har fått lang erfaring, og etter hvert en del kunnskap om migrene, kan det være en skremmende opplevelse – samtidig på litt merkelig vis en fascinerende ting. Man blir nysgjerrig på hva som faktisk skjer der oppe i «harddisken».

Hva er aura?

Aura er nevrologiske symptomer som oppstår tidlig i et migreneanfall. Aura varer vanligvis i cirka en time, men kan også pågå langt lengre hos mange.

Rundt en tredjedel av de med migrene har en eller annen type migrene med aura.

Vi har fortsatt ikke en full forståelse for hva som forårsaker aura. Man tror aura skyldes en bølge av elektrisk aktivitet kalt «cortical spreading depression» som beveger seg over hjernens cortex. «Cortical» refererer til hjernebarken som er storehjernens ytre lag. «Bølgen» blir så etterfulgt av en aktivitet i nervecellene som kan skape ulike endringer eller påvirkning, blant annet endret blodgjennomstrømming. De endringene som oppstår fører så til ulike symptomer. Symptomene man kan oppleve kan gi forstyrrelser både i sanser og motorikk. 

Aurasymptomer

Visuelle symptomer som er de mest vanlige typene av aura. Disse kan inkludere:

• Å få blinkende lys, kantete lysflekker eller stjerneskudd lignende blink i synsfeltet.
• Å få sikksakk linjer eller geometriske former i synsfeltet.
• Svekket syn eller «blindflekker» i synsfeltet.
• Du kan også oppleve noe som kalles «Alice i Eventyrland-syndrom» som er en spesiell type aura, hvor du mister evnen til å se dybde, slik at ting ser ekstra store eller små ut, eller nærmere eller lengre fra enn hva de egentlig er.

I de andre sansene:

• Plutselige endringer eller forstyrrelser i hørsel.
• Plutselige endringer i smak eller lukt, inkludert å smake eller lukte ting som ikke er tilstede.
• Ubehag som nummenhet eller prikking i huden.

Motoriske endringer:

Nummenhet kan også stikke dypere, og oppstå parallelt med muskelsvakhet. Mer sjeldne typer migrene kan gi forbigående lammelser eller pareser ved kraftige anfall. Det mest vanlige er at dette starter med prikking i fingrene eller tærne, og så beveger det seg opp armen eller benet på en side. Dette kan man også få i ansiktet, leppene eller tungen. 

Symptomer som ikke er så vanlig er tap av evnen til å kjenne temperatur – det være seg at hjernen registrer eller opplever kaldt som varmt, eller varmt som kaldt. Temperaturer i yttergrenser kan også oppleves som lunkent.

Andre symptomer som ikke er så vanlige er talevansker. Disse kan inkludere en mumling, eller «slurvete» eller hakkende tale. Det å finne ord eller forme setninger kan også bli utfordrende.

Det er ikke alltid at man blir oppmerksom på aurasymptomene sine selv. Da kan det være en skremmende opplevelse for andre å se et ansikt som bli hengende eller skjevt på en side, en tale som endres eller nedsatte bevegelser på en side av kroppen. Symptomene kan også bli så sterke, og/eller vare såpass lenge at selv helsepersonell blir bekymret, spesielt når symptomene er svært like de som kan oppstå ved slag.

Opplever man symptomer som en ikke er erfart tidligere, eller at symptomer endrer som kraftig eller øker i styrke eller varighet, bør man oppsøke helsehjelp.

Migreneaura uten hodepine

Migreneaura uten hodepine – også kjent som stille migrene – er en migrenetype hvor de som har denne sykdommen opplever aurasymptomer, men får ikke hodepine – eller fortsetter ikke inn i hodepinefasen.

Med andre ord, stille migreneanfall innebærer nevrologiske forstyrrelser uten den påfølgende hodepinen. Noen kan oppleve både stille migrene og en annen type migrene med hodepine, mens andre har kun stille migrene. Man antar at ca. 5% av de med en eller annen migrenetype har stille migrene.

Symptomene man kan få har likhetstrekk med de som har migrene med aura. Disse inkluderer:

• Visuelle symptomer som blinkende lys, sikksakk-mønster, flekker eller blindsoner, eller mer glitrende eller stjerneskudd i synsfeltet.
• Sansesymptomer som prikking eller nummenhet som sprer seg gradvis gjennom en side av kroppen, ansiktet og/eller tungen.
• Talevansker og kognitiv svikt. Problemer med å finne ord, forme setninger eller snakke sammenhengende uten korte eller lange tenkepauser, eller hvor det kjennes som om hjernen er helt tom.
  
  

Selv om man ikke opplever hodepine, kan disse symptomene naturlige nok være både skremmende og svært ubehagelige, samt redusere livskvaliteten betydelig – samtidig som de kan ha stor påvirkning på familieliv, fritid, skole og/eller arbeid.

Den underliggende årsaken til stille migrene tror man er den samme som for migrene med aura, hvor en nøkkelfaktor er en bølge som sprer seg langsomt over hjernen (cortical spreading depression eller CSD), hvor endringer i hjerneaktivitet beveger seg over hjernens overflate, og midlertidig endrer nervefunksjonen og blodstrømmen.

Stille migreneanfall kan oppleves som forvirrende og bekymringsfulle på grunn av de nevrologiske symptomene. Er du i tvil, eller opplever noe du ikke har opplevd før, bør du som alltid oppsøke lege eller helsehjelp.

Personer med denne typen migrene kan ha behov for litt annen behandling og medisinering enn ved andre typer migrene. Samtidig er det viktig at man registrerer de symptomene man får, slik at man kan dele disse med sin fastlege eller behandler. Da kan både behandler og pasient se etter «mønster», hva er det som eventuelt gjentar seg, hvor lenge varer symptomene osv. Dette vil gi et godt grunnlag for å finne frem til best mulig behandling.

Det er også viktig at hvis du er pårørende eller en venn, og noen deler erfaringer som kan minne om stille migrene at de blir trodd. Det er dessverre slik at mange tror at hodepine må være tilstede for at man kan kalle symptomene migrene. Til og med at hodepine er det eneste symptomet på migrene, men slik er det ikke. Denne oppfatningen finnes også hos helsepersonell – noe som skyldes en generell mangel på kunnskapen om sykdommen.

En «Fun Fact»

Ingenting er morsomt med migrene, men dette kan kanskje være en liten «Fun Fact» i forbindelse med aura:

Fageksperter kan benytte et annet navn for aura – «Fortification Spectrum». Et navn og en beskrivelse hentet fra formen på gamle fort. Dvs. en stjerne- eller sikksakkformet beskyttelsesmur eller grunnmur som du bl.a. ser på Kristianstens Festning i Trondheim, Fredrikstens Festning i Halden og Kongsvinger Festning.

^{Foto:
Stjerneskudd: Canva
Kristianstens festning, Trondheim: Adobe Stock}